Diabetes og psykisk helse

Kalde fakta sier at hver 3. person som lever med diabetes utvikler psykiske lidelser som angst, depresjon eller spiseforstyrrelse. Undersøkelser i USA viser at næremere 40 % av alle som lever med diabetes også har psykiske utfordringer! Likevel er det lite fokus på koplingen mellom psykiske lidelser og det å leve med diabetes. Og mange opplever at kunnskap rundt denne type utfordringer er mangelfull hos helsetjenesten.

Vi trenger et lavterskeltilbud

Når du er til kontroll hos lege eller diabetessykepleier er det ofte et ensidig fokus på medisinering, behandling og symptomer av den fysiske sykdommen. Sjelden spørres det om andre forhold eller utfordringer i livet. Mange får dermed ikke snakket ut om vansker eller utfordringer i diabeteslivet før det har gått så langt at de trenger behandling hos psykolog.

Det bør tilrettelegges for et lavterskeltilbud hvor man kan samtale med en helsecoach, sykepleier eller lignende, som forstår hvilke utfordringer det innebærer å leve med diabetes. Når problemer og utfordringer fanges opp tidlig reduseres risikoen for at de får utvikle seg til dypere og varige problemer som krever mer omfattende behandling.

Desverre er det fortsatt slik at psykiske plager er et tabubelagt område forbundet med skam. Mange er derfor redde for å innrømme at de sliter psykisk. De tror kanskjer de er alene om å ha problemene. Men psykiske plager er i virkeligheten mye mer vanlig enn det vi kanskje tror. Og ofte, ihvertfall på et tidlig stadie, er det tilstrekkelig å få snakket ut om utfordringene med et annet menneske. 

Umulig oppgave?

Kan noe av årsaken til at det er hyppigere forekomst av angst og depresjon bland diabetikere eller familier som lever med diabetes henge sammen med den nærmest umulige oppgaven vi har fått i hendene? Det å skulle håndtere et indre organs funksjoner fra utsiden er mildt sagt utfordrende. Hvordan «tenker» bukspyttkjertelen? Ikke lett å vite!

Å leve med diabetes påfører både hovedpersonen og familie/pårørende betydelig psykisk stress både behandlingsmessig og følelsesmessig. I tillegg lever mange med angst for føling og for høye blodsukkerverdier, frykt for negative konsekvenser i hverdagen på skole eller i jobbsammenheng og for ikke å snakke om frykten for komplikasjoner og følgesykdommer av diabetes.

Mange diabetesforeldre har ikke sovet en hel natt siden barnet fikk diabetes. Utbrendthet som følge av bekymringer og mangel på søvn er ikke uvanlig i denne gruppen. (Professor Johnny Ludvigsson )

I tillegg får vi mye informasjon og råd om hvordan vi må behandle diabetesen for å slippe de grusomme følgesykdommene  som blindhet, nevropati, amputasjoner, impotens og så videre.

Frykt skaper ikke motivasjon, kun sinne, maktesløshet eller fortrenging. Vi trenger positive tanker og følelser om livet. Vi trenger å lære oss å bli venn med hele kroppen!  Vi trenger å lære å gjøre jobben for bukspyttkjertelen på en like naturlig og omsorgsfull måte som vi dekker våre andre primære behov, – som mat og drikke.

Mestring

Tror du de fleste som lever med diabetes opplever at de mestrer tilstanden?

Kun 7% av de som lever med diabetes oppnår behandlingsmålene som er:

• HbA1c (langtidsblodsukker) lik eller under 7,0%
• Totalkolesterol lik eller under 4.5 mmol/l
• Systolisk blodtrykk lik eller under 135 mm Hg

Kilde: Helsedirektoratet

Dette til tross for at:

• 65% følger helsemyndighetenes kostholdsråd
• 57 – 70% følger anbefalt blodsukkermåling
• 20 – 80% følger insulinregime
• 19 – 30% følger råd om anbefalt fysisk aktivitet

Gjennomsnittsblodsukkeret for diabetikere i Norge er på 7,9% og for 75% av ungdommene ligger det over 8,5% (2017).

Kilde: Helsedirektoratet / Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog PhD, Instiltutt for psykologisk rådgivning

Det kan virke som en nærmest UMULIG oppgave å oppnå helsemyndighetenes behandlingsmål med de metodene vi blir anbefalt!

Psykisk tungt hos oss

Som mor til et barn med diabetes har jeg gjort meg erfaringer som har vekket en interesse for å lære mer om denne siden ved å leve med diabetes.

Vi har hatt diabetes i 3 år nå og har gjort endel justeringer til det bedre i kosthold og livsstil. I hverdagen opplever vi, og ikke minst 13 åringen med diabetes, at den er forholdsvis enkel og grei å styre. Det er ihvertfall det han stort sett gir uttrykk for :-). Vi har valgt en tilnærming til reguleringsarbeidet med fokus på at det skal være minst mulig jobb å ha diabetes. Og den balansen vi har funnet i kosthold og livsstil gjør at blodsukkeret sjelden er veldig høyt eller lavt. Vi sover godt om natten og må sjelden opp for å korrigere blodsukkeret.

Langtidsblodsukkeret hans ligger også rundt 6, og det er vi fornøyd med.  – Så noe gjør vi riktig! 😉

Men i perioder sklir det ut og sønnen min velger å skeie ut og spise mer usunn og karborik mat  – det dreier seg typisk om jul, påske, ferier etc. Når det skjer bare et par dager  – som f.eks i helgen, så går det greit – vi korrigerer oftere inn blodsukkeret og han kommer raskt tilbake til hverdagstralten igjen.

Det er de lengre periodene med utskeielser som er vanskeligere å takle.  Jeg tror årsaken til dette er todelt:

Fysisk: De økte svingningene i blodsukkeret gjør at kroppen kommer ut av balanse og utsettes for mer stress. Søvnen blir også dårligere i disse periodene, blant annet fordi han må oftere opp om natten for å korrigere. Dette igjen gir redusert dagsform og økt trang til raske karbohydrater! (Det er også påvist at redusert søvn eller dårligere kvalitet på søvnen fører til blodsukkerubalanse og økt produksjon av sulthormonet grehlin).

Psykologisk: For Espen er det uvant å måtte ha så stort fokus på blodsukkeret hele tiden og stadig måtte justere det og sette større doser med insulin. I tillegg kommer angst for at et høyere blodsukker skal få negativ effekt på langtidsblodsukkeret og føre han nærmere ”komplikasjonsspøkelset”.

Prate ut og være nær

Reaksjonen som kommer etter slike utskeielser krever ekstra fokus på ham. Han trenger å prate ut, være nær og få litt ekstra omsorg. Han trenger å minnes på at langtidsblodsukkeret ikke påvirkes av bare noen få dager med høye blodsukkerverdier. Han opplever rett og slett en mental ”dupp” etter perioder med ekstra høyt og svingende blodsukker og trenger å prate ut og bearbeide tankene sine.

Dette gjelder kanskje deg og?  Uansett alder har vi behov for støtte, forståelse og noen å dele tanker og følelser med. Og helst med noen som forstår hvilke ekstra utfordringer du har i livet med diabetes.

Følelsenes påvirkning på blodsukkeret

Vi vet at

• Mat
• Fysisk aktivitet
• Insulinresistens
• Hormoner
• Søvn
• Stress
• Følelsesmessige reaksjoner

påvirker blodsukkeret vårt.

Mens mat er enklest å styre i forhold til behov for insulin så vil de andre forholdene være vanskeligere å regulere.

Følelsenes påvirkning på blodsukkeret vet vi lite om – annet enn at det skjer.  Så dette må du på egenhånd finne ut av gjennom å bli kjent med kroppen din og erfare hva som skjer med blodsukkeret ditt når følelsene blir sterke.
Det er enklere å regulere blodsukkeret når følelsene er sterke i korte øyeblikk. Hvis du opplever depresjon, angst eller nedstemthet over lengre tid kan det være så vanskelig å regulere blodsukkeret at du kan trenge profesjonell hjelp både psykologisk og medisinsk. (Psykolog Jon Haug)

Stabilt blodsukker gir mer positiv energi

Jon Haug hevder i boken  ”Diabetespsykologi” at et stabilt blodsukker har positiv effekt på den mentale tilstanden. Og ved mer langvarige psykiske utfordringer gir et stabilt blodsukker det riktige utg.punktet for å jobbe videre med de dypere psykiske utfordringene.

Jon Haug gir også eksempler på hvordan angst eller depresjon gir utslag  på blodsukkeret og egenbehandligen av diabetes. Når han behandler pasienter med diabetes for psykiske lidelser tar de derfor alltid tak i blodsukkerreguleringen først. Kanskje trenger pasienten økte insulindoser i en periode. Erfaringen er da som regel at blodsukkerstabiliseringen gir mer positiv energi som videre gir et godt utgangspunkt for å ta tak i de dypere psykologiske utfordringene.

Hva kan vi gjøre for å styre unna angst og depresjon?

Du skal gjøre mot deg selv som du vil andre skal gjøre mot deg.

Hevder filosofen Einar Øverenget som med dette har justert litt på en bibelsk setning. Med andre ord ha omsorg for deg selv og ta ansvar for livet ditt.

Når du er glad i, – og vil det beste for deg selv,  blir dette en sterk drivkraft inne i deg. Og det er denne type motivasjon som er viktigst.

Jon Haug beskriver dette som et Psykologisk behov for god blodsukkerkontroll. Da føler du hvordan behovet for å regulere blodsukkeret har blitt en del av deg og opplever dette som en meningsfull forbindelse som du må styre.

Endringsarbeid tar tid. Men når du først har klart å etablere nye vaner er det ikke lenger så vanskelig å holde fast ved dem. Du erfarer også hvordan kroppen fungerer bedre med riktig mengde insulin, morsjonen du har startet med og de kostholdsendringene du har gjort. Dette gir deg mestringsfølelse og indre motivasjon!

Lev livet!

Sett blodsukkerreguleringen i sammenheng med det livet du ønsker å leve og aktiviteter og interesser som betyr noe for deg. Du trenger et stabilt blodsukker når du skal realisere ting som er viktig for deg. Målet er at stabilt blodsukker blir like viktig å tilfredstille som mat og drikke samt at det blir en rutine som du ikke trenger å tenke særlig over at du har. Som du slipper å bruke særlig tid og energi på å gjøre. Det skjer automatisk – som at du pusser tennene før du legger deg.

Når du føler at du mestrer livet ditt så får du god selvtillitt, selvaktelse og positiv energi. I tillegg forsterkes dette gjennom anerkjennelse fra andre. Dermed har du lagt grunnlaget for å realisere dine drømmer og ambisjoner!

Når du har god konroll på blodsukkerverdiene dine så får du nødvendig avstand til «komplikasjonsspøkelset» også, rett og slett fordi du fjerner den viktigste årsak til senskader i utgangspunktet (høy HbA1c).

Du har fortsatt frihet og mulighet til å velge på ”øverste hylle”

De fleste av oss er priviligerte og det et er ikke mye vi ikke kan gjøre. Greit det er noen begrensninger, som f.eks på yrkesvalg. Og det er leit hvis du hadde en drøm om å bli dypvannsdykker for eksempel. Men begrensninger innen yrkesvalg gjelder alle! Jeg kan f.eks ikke bli frisør fordi jeg får eksem av kjemikalier.

Og føler du ambivalens i forhold til å reise bort for eksempel fordi du tenker på «alt styret» rundt diabetesen, så kan du bruke den gamle gode «skillestrategien«. Den brukte vi da vår sønn på da 12 år ville være med på en skileir. Det var få voksne med på turen – stort sett ungdommer og unge voksne (skiboms) som arrangerte.

Da opplevde vi dette dilemmaet. Espen ville gjerne dra, men vi foreldre var redde for tryggheten hans. Vi ønsker ikke at diabetesen skal være noen hindring for ham og at han skal ha et godt forhold til tilstanden sin og ikke oppleve at den hindrer ham i å gjøre det samme som jevnaldrende.

Skillestrategien

Hvis du gjerne vil delta på en aktivitet men opplever ambivalens i forhold til om det blir mye styr eller vanskelig å gjennomføre pga diabetesen – så anbefaler jeg en enkel men effektiv metode:  Del et papir i to. På den ene siden skriver du inn ”Fordeler” og på den andre ”Diabetiske ulemper”. Tøm hodet ned på papiret.  Og hvis du virkelig vil reise så sørger du for å skrive ned flere fordeler enn ulemper. ;-D
Etter du har bestemt deg for å gjennomføre aktiviteten så kan du i ro og fred ta for deg de diabetiske ulempene og finne ut hvordan du kan løse dem.

Dette gjorde vi i forhold til Espens skileir. Fornuftig og selvstendig som han ville være planla han i forhold til måltidene og blodsukkeret sitt. Han tok med endel egen proviant som han vet hvordan kroppen reagerer på. På den måten kunne han ha kontroll og vi ble betrygget. For Espen var det sosiale og skikjøringen det viktigste, ikke om han måtte sløyfe noe av maten de serverte og heller spise medbrakt. Det var også viktig for Espen å vise at dette fikset han! Han var veldig motivert for å klare oppgaven og endte opp med å ha en kjempefin tur med nye gode opplevelser! 

Veien videre

Du må finne din vei.

Jeg har oppsmmert noen punkter med det jeg synes er viktigst for å tilrettelegge for lange gode og friske liv med diabetes:

1. De som har diabetes må få det siste og beste innen tekniske hjelpemidler. Dette vil gjøre det enklere å følge med på blodsukkeret
2. Det må åpnes opp for andre måter å leve på enn den helsemyndighetene p.t anbefaler. Det er et paradoks at anbefalt karbohydratinnhold er på 50-60 % av daglig matinntak når vi vet at det er karbohydratene som påvirker blodsukkeret mest. Hver enkeltperson og familie må finne frem til den livsstilen som passer dem best. Velger du å basere hovedenergikilden din på karbohydrater og finner en god balanse på det så er det også greit på samme måte som det må være akseptert at andre velger å kutte ned på karbohydratene for å slippe å måtte passe på blodsukkeret hele tiden. Når du opplever kronisk svingende blodsukker er det stressende for kroppen både fysisk og mentalt. Isteden for å leve livet og tenke på andre ting så får blodsukkeet alt for mye oppmerksomhet dagen lang. Ved å ta ut mye av de usunne og unødvendige karbohydratene blir blodsukkret mer stabilt og du slipper å tenke så mye på at du har diabetes. Les om vår erfaring rundt dette her.
3. Det må åpnes opp for flere lavterskeltilbud til personer som lever med eller er berørt av diabetes. Dette vil være forebyggende både for psykiske problemer og andre komplikasjoner ved diabetes.

Ta kontakt med meg hvis du trenger en å snakke med, – en som vet hvordan det er å leve med diabetes.
Hvis du vil kan jeg hjelpe deg til økt frihet, trygghet og livskvalitet slik at du ikke trenger å tenke så mye på at du har diabetes. Dette skjer når du finner din gode livsstil, det som fungerer for deg og din familie enten det er hverdag eller fest. Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Legg igjen en kommentar under: Hva må vi ha på plass for å tilrettelegge for et både fysisk og psykisk friskt liv med diabetes?