Diabetes mellitus, tidligere kalt sukkersyke, er en stoffskiftesykdom som rammer mennesker i alle aldre. Den skyldes enten mangel på insulin (diabetes type 1) eller en kombinasjon av insulinmangel og dårlig virkning av det insulinet som er tilstede (diabetes type 2). Det finnes også andre varianter av diabetes, som MODY, LADA og svangerskapsdiabetes. Fellesbetegnelsen for alle variantene er at blodsukkeret svinger og må reguleres av den enkelte.
Kosthold påvirker blodsukkeret
Uavhengig av hvilken type diabetes du har, så har kostholdet innvirkning på blodsukkernivået og på hvordan det svinger. Det er derfor viktig å velge det kostholdet som passer best for ens egen kropp.
Her har helsemyndighetene lagt seg på en linje som fokuserer på fullkornsprodukter, mye grønnsaker, frukt, fisk samt lite fett, bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
“… diabetikere bør ha et kosthold som følger retningslinjene til Statens ernæringsråds normalkost. Det vil si at kosten bør være mager (om lag 30 prosent av energien fra fett), rik på karbohydrat (mer enn 50 prosent av energiinntaket) og kostfiber. Sukkerinntaket bør ikke overstige 10 prosent av energiinntaket.” Sitat Store medisinske leksikon
Videre anbefaler diabetesforbundet og helsedirektoratet at karbohydratene fortrinnsvis kommer fra kilder som korn og kornprodukter, ris, pasta, grønnsaker og frukt. Det fettet som inntas, bør fortrinnsvis være plantefett, mens fett fra dyr i størst mulig grad bør unngås. Det er svært viktig å unngå overvekt, fordi insulinet da vil virke dårligere, og det vil være vanskeligere å oppnå tilfredsstillende blodsukkerkontroll.
Jeg ønsker ikke å kommentere statens ernæringsråds anbefalninger her. Jeg vil isteden med egne ord beskrive hva som skjer i kroppen når vi spiser karbohydrater. Prosessen er lik enten det dreier seg om langsomme – (som fullkornsprodukter og frukt) eller raske karbohydrater (som sukker og hvetemel). Forskjellen er bare hvor hurtig denne effekten skjer i kroppen:
Hva skjer i kroppen når vi spiser karbohydrater?
Når vi spiser karbohydrater må bukspyttkjertelen produsere hormonet insulin for å frakte sukkeret, kalt glukose, til cellene slik at det kan bli utnyttet til energi. Hos de som har diabetes er denne insulinproduksjonen defekt. Disse må derfor i større eller mindre grad injisere insulin når de spiser karbohydrater. All glukosen kroppen ikke trenger å forbrenne som energi blir etter kort tid lagret i kroppens fettlager, til eventuell senere utnyttelse. Les mer om dette på blogginnleggene mine “Sukker gjemmer seg bak mange navn«, «Hvordan bli kvitt sukkeravhengighet» og «Hvorfor lavkarbo«.
På grunn av karbohydrat – effekten som beskrevet over, har vi valgt en tilnærming som fungerer best i vår situasjon. Les mer om vår historie her.
Dr Sarah Hallberg er en av de som inspirerte meg i jakten på å finne vår løsning.
Fakta om diabetes
Diabetes type 2 er i kraftig fremmasj i hele verden. Globalt var det 422 millioner voksne med diabetes i 2014 som er en stigning på nesten 300% siden 1980. Who advarer sterkt mot utviklingen.
I Norge har rundt 245 000 mennesker diabetes (4,7 %), 28 000 har type 1 og rundt 200 000 har type 2. I tillegg kommer desverre det store antallet som har type 2 uten å være klar over det.
Antall nye tilfeller har økt fra ca 110 000 personer i 2004 (2,5 % av befolkningen) til rundt 183 000 personer (3,5% av befolkningen) i 2016. Rundt 15000 – 16 000 mennesker starter på blodsukkerregulerende medikamenter hvert år i Norge. I tillegg har vi årlig ca 300 nye tilfeller av diabetes type 1 blant barn under 15 år. Dette tallet har vært stabilt siden 2004. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Hvordan leve bedre, med diabetes?
Det fullt mulig å leve et godt liv og spise god mat med diabetes uten å måtte kompensere med store mengder insulin.
Det er så mye jeg skulle ønske noen fortalte meg da vår sønn veldig overraskende fikk påvist diabetes i 2015. Kunnskap og fakta som gir muligheten til å leve godt, spise god mat og samtidig ha et stabilt blodsukker. Det er dette jeg ønsker å formidle videre.