Diabetes, og da hovedsaklig type 1 betraktes som en livsvarig sykdom. Mens du ved diabetes type 2 kan kurere deg selv med endret kosthold og vektreduksjon så er det en helt annen sak å kurere seg for type 1 fordi det er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunforsvar angriper celler i egen kropp. Cellene som blir ødelagt er de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Det er fortsatt gåtefullt hvorfor diabetes type 1 oppstår og vi vet heller ikke hvordan den kan kureres.
Vaksine mot diabetes
Foreløbige hypoteser forklarer utbrudd av diabetes type 1 med arvelig sårbarhet, miljømessige faktorer samt at sykdommen kan utløses av bakterieinfeksjoner, som forskning i USA har påvist. Forskning foretatt i norden har pekt på virusinfeksjon som mulig utløsende årsak. Kliniske studier settes i gang neste år (2018) i førsøk på å utvikle en vaksine mot viruset som kan forårsake diabetes type 1.
Stamcellebehandling
I over 15 år har forskningsmiljøer verden over forsøkt å finne en metode for å bruke stamceller til å kurere diabetes type 1. Teorien er å bruke egne stamceller som hentes ut av kroppen (ryggmargen) og settes inn igjen slik at de kan utvikle og formere seg til nye funksjoner. Forskningen har klart å få menneskelige stamceller til å utvikle seg til insulinproduserende betaceller. Ved å bruke egne stamceller slipper en problemet med at kroppen vil skyve fra seg fremmede organer, slik som skjer ved organtransplantasjon. Det neste problemet er at immunforsvaret som allerede er trigget på betacellene også vil kunne starte et angrep på de nye insulinproduserende cellene. Dette jobber forskere nå med i en teknologi som innebører at de nye insulinproduserende cellene kapsles inn slik at immunforsvaret ikke kan nå dem. Dette har de fått til å virke i mus og det testes nå i mennesker. Selv om forskningen er lovende vil det antagelig fortsatt ta mange år (kanskje flere 10-år) før dette blir allment tilgjengelig for alle med diabetes.
Den virkelige løsningen for å kurere diabetes type 1 har vi når vi finner «nøkkelen» til å få kroppens immunforsvar til å så av sin egen misforståtte nedslakting av de insulinproduserende betacellene. Frem til det skjer vil all behandling av diabetes type 1, inkludert, stamcellebehandling og transplantasjoner for alltid måtte følges opp av medikamenter for å dempe eller hindre immunforsvaret i å angripe seg selv.
Ble frisk av diabetes type 1
Imens vi venter, eller prøver å finne en egen metode for å bli frisk, så kan vi gledes og forundres over denne historien fra våren 2017. En britisk mann i 30 årene som hadde hatt diabetes type 1 i syv år overrasket alle da han ble frisk av diabetes. Legene har ikke ennå funnet svaret på hvordan det gikk til at kroppen hans begynte å fungere normalt igjen ved at den autoimmune responsen ble slått av. Dermed fikk de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen hans anledning til å formere seg og gjøre jobben sin igjen; som er å produsere insulin. Det har ikke kommet frem noen endelig teori som forklarer hvordan dette kunne skje, men det antas at hans høye aktivitetsnivå gjennom langdistanseløping og deltakelse i ultra maraton kan ha hatt en medvirkende faktor.
Kosthold og mosjon
Ved type 2 diabetes ser man hvordan et kosthold med redusert inntak av glukoseholdig mat (sukker/karbohydrater) vil øke insulinsensitiviteten. Forskning peker på at det ikke skal stor reduksjon til før du merker forskjell og må redusere eventuelle injeksjoner av insulin. Dersom du har hatt diabetes type 2 lenge må en være forberedt på lengre tid før insulinsensitiviteten i kroppen gjenopprettes.
For alle typer av diabetes er kosthold og morsjon viktig. Erfaring peker på at et kosthold med redusert mengde av karbohydrater senker behovet for tilført insulin. I tillegg vil trening øke insulinfølsomheten.