Hvorfor det meste du har lært om kolesterol er feil!

 

 

Dette er et stort og hett tema her i USA om dagen! For nyere oppdagelser tyder på at vi ikke har hatt hele bildet når det kommer til hva kolesterol er og hva det faktisk gjør i kroppen.

Dette vil du finne ut mer om her:

1. Hva kolesterol er
2. Hva som er årsaken til at vi på lavkarbo midlertidig kan få høyere kolesterol – og hva vi kan gjøre med det
3. Hvorfor LDL kolesterolet er et symptom og ikke kjernen til problemet
4. Hvorfor du ikke skal ta statiner (medisin for å få ned kolesterolet) uten å først stille noen viktige spørsmål

Hvis du vil ha kortversjonen og bare høre det viktigste så kan du gå til denne videoen på Facebook.

Endel som endrer kostholdet; tar ut unødvendige og usunne karbohydrater og isteden øker inntaket av sundt fett og proteiner opplever at kolesterolet går opp! Hos legen kommer da pekefingeren opp og du får høre at lavkarbo ikke er en bærekraftig livsstil.

Mitt mål er at du, etter å ha lest denne bloggen vet hvordan du skal svare legen, og hvilke spørsmål du skal stille før du evt. takker ja til å begynne på kolesterolsenkende medikamenter (statiner).

Det antas at hele 2 av 3 voksne nordmenn har forhøyet kolesterol. Og mange av disse får statiner som en slags forebyggende medisin mot hjertesykdom. Dette mener jeg er helt «tullerusk!!» Og jeg skal forklare hvorfor.

Dette må du vite om kolesterol

Kroppen vår klarer seg ikke uten kolesterol, som er et fettstoff med en rekke funksjoner. Kolesterol er viktig for cellene våre, spesielt i hjernen og i nervesystemet fordi det både reparer og er er en del av cellemembranen.

Kolesterolet hjelper blodet å transportere fett og medvirker til dannelsen av hormoner som estrogen og testosteron (kjønnshormonene), gallesyre (hjelper kroppen å bryte ned fett) og kortisol (slik at du blir bedre i stand til å håndtere stress).

Kolesterolet hjelper også kroppen å trekke ut eller produsere viktige vitaminer som Vit. D, A , E og K2.

I tillegg hjelper kolesterolet immunforsvaret med å bekjempe infeksjoner og bakterieangrep.

Nesten alt kolesterolet vi har produserer kroppen selv!

Cellene våre produserer rundt 3000 milligram med kolesterol hver dag. Det tilsvarer 14 egg! Og spiser du mindre kolesterol så vil kroppen produsere mer.

Hvorfor vil kroppen produsere så mye kolesterol hvis det er farlig for oss?

Kolesterolet måles i LDL (det «dårlige» kolesterolet) og HDL (det «gode» kolesterolet), men dette er faktisk proteiner som frakter kolesterolet i blodårene.

HDH kolesteroleter er det som beskytter mot hjertesykdom , og kan godt ligge høyt.

LDL kolesterolet skal vi passe nøyere på, og det kan vi dele inn i 2 grupper: LDLp og LDLc.

LDLp er de partiklene som frakter kolesterolet rundt i blodbanen. LDLc står for konsentrasjonen av kolesterol, altså hvor mye kolesterol som blir fraktet av partiklene i blodbanen. Det er LDLp vi ikke vil ha for mye av i blodbanen. Konsentrasjonen (LDLc) av kolesterol er ufarlig. Hvis du kan få legen til å gjøre denne diffrensieringen på kolesteroltesten så får du en bedre indikator på tilstanden i blodårene dine. Mer om dette HER.

Mengden kolesterol du har i kroppen avhenger av en rekke faktorer:

Dersom du går ned i vekt vil kolesterolet gå opp

Er du utsatt for mye stress vil kolesterolet gå opp

Opplever du hormonelle endringer vil kolesterolet gå opp

Kolesterolet er også høyere på vinteren pga hormonelle forandringer i kroppen som følge av endringer i temperatur.

Så hvis kolesterolet ditt går opp må du først spørre deg selv hvorfor?

Det kan være naturlige forklaringer som du kan slå deg til ro med, eller som du kan gjøre noe med – uten å ta medisiner for å presse kolesterolet ned.

Hvorfor er det noen som får høyt kolesterol på et lavkarbo kosthold?

Ok! dette er avsnittet hvor jeg blir litt mer «teknisk». Bær over med meg 🙂

Noen som spiser lite karbohydrater og mye fett (LCHF)  får en økning i kolesterolet.

Når du er på karboforbrenning, dvs. forbrenner karbohydrater for å få energi, så brytes disse ned til glukose som kan entre blodbanen og fraktes til cellene for energi ved hjelp av insulin.

Sukker er vannløselig, og siden blodet hovedsakelig består av vann blandes derfor sukkeret lett i blodet. (Prøv å røre sukker ut i et glass med vann).

Når du spiser fett for energi starter energiproduksjonen på lignende måte som for karbohydrater, bortsett fra at det er fettsyrer som blir produsert som energi. Men fettsyrer kan ikke blandes med blodet (prøv å røre ut fett i et glass med vann), og må transporteres i blodet for å komme til cellene for å bli brukt som energi.

Fettet pakkes derfor sammen som 3 fettsyrer (triglyserider) og transporteres av lipoproteiner gjennom blodet og til cellene for energi.

Lipoproteiner med ”full last” av triglyserider (fettsyrer) kalles ”very-low-density”-lipoproteiner (VLDL) mens lipoproteinger som allerede har sluppet av triglyerider kalles ”low-density”-lipoproteiner  (LDL).  LDL er altså transportproteiner i blodet som også transporterer kolesterol. LDL har med seg kolesterol når det er behov for det i kroppen, feks ved cellereparasjon, dannelse av hormoner eller noen av de andre årsakene nevnt over.

LDL eksisterer først og fremst for å transportere fett til cellene våre som energi. Da er det jo ikke så rart at man får høyere nivå av LDL i blodet når man er på fettforbrenning.

Og hvis du er i god form og ikke cellene trenger så mye kolesterol for å reparere så vil mye av kolesterolet bli transportert tilbake til leveren i form av ”high-density”-lipoprotein (HDL) partikler slik at det kan bli produsert bl.a kjønnshormoner i leveren.

Alt dette blir veldig godt forklart i denne artikkelen.

Inflammasjon forårsaker hjertesykdom, ikke kolesterol

En vanlig oppfatning er at kolesterolet bygger seg opp som plakk og avleiringer i blodårene og kan forårsake hjerte- og karsykdom.

Men bildet er mer nyansert enn som så!

Kolesterol er, som beskrevet over, et viktig molekyl som reparerer celler i kroppen. Når arterieveggene (blodårene) blir skadet kommer kolesterolet til for å reparere. Men LDL partiklene som frakter kolesterolet kan være for store og sitte fast i skadene som er oppstått i årene. Dette kan føre til plakkdannelse.

Kolesterolet og LDL konsentrasjonen er derfor et symptom på et problem heller enn årsaken! 

Kolesterolet kommer til for å hjelpe, – men hva skaper problemet i blodåreveggene i utgangspunktet?

Flere og flere peker på inflammasjon (betennelser) som årsak til skader på åreveggene, og ser at kolesterol synes å være et symptom på et større underliggende problem.

Hva er inflammasjon?

Inflammasjon betyr at ”det brenner”.

Inflammasjon eller betennelse, er både en forsvars- og en reparasjonsfunksjon i kroppen. Når immunforsvaret oppdager skadede celler, irritasjoner og patogener setter den i gang en prosess for å reparere skaden.

Det er ulike former for inflammasjon, det kan være infeksjoner (f.eks utvendige sår), det kan være skade på indre vev som følge av røyking, eller det kan være autoimmun betennelse som oppstår når kroppen i et forsøk på å helbrede seg selv begynner å skade seg selv (f.eks.: diabetes type 1, leddgikt, astma, eksem).

Kroppens betennelsesnivå øker etterhvert som vi blir eldre. Det er som en bagasje som blir mer fylt og tyngre med årene forklarer Dr Lindberg. Bagasjen fylles opp gjennom dårlig kosthold, stress, mangel på søvn og påvirkning av miljøgifter. – Og denne inflammasjonen gjelder hele kroppen. Er vi først blitt syke kan betennelses- eller smertedempende medisin dempe symptomene, men ikke fjerne årsaken. Bare kostholds- og livsstilsendringer kan dempe inflammasjon i kroppen!

I denne videoen på Facebook forteller jeg om 3 enkle og gode metoder du kan komme i gang med i dag for å holde inflammasjonen nede.

Korrelasjon er ikke det samme som årsakssammenheng

En av de mest innflytelsesrike studiene som har blitt gjort på risikofaktorer for hjertesykdom er ”The Framingham Hart study”. Den startet i 1940 åra og har fulgt flere tusen mennesker gjennom generasjoner. Denne studien har gitt mye data om hva som påvirker hjertehelse. Men noe data kan ha blitt feiltolket.

Denne og andre studier har funnet ut at risikofaktorene for hjertesykdom er:

• Høyt LDL kolesterol og plakk i blodårene
• Røyking
• Overvekt
• Mangel på morsjon
• Høyt blodtrykk
• Psykologisk stress

Det er interessant å se at alt på denne listen unntatt LDL kolesterol er helsetilstander som skaper eller påvirker inflammasjon i kroppen.

Det er derfor ganske sannsynelig at det er livsstilsrelaterte årsaker til at vi får betennelsestilstander (inflammasjon) i kroppen, som i neste omgang skader indre organer som blodårene. Så kommer kolesterolet til for å reparere, sitter fast i sårområdet og ender opp med å få skylden for hjertesykdommen.

Denne teorien får stadig større fotfeste og forskere har begynt å se nærmere på Framingham studien for å kartlegge bedre hva som faktisk er risikofaktorer, årsaker og hva som er symptomer på hjertesykdom.

Imens kan vi alle gå i gang med en livsstil og et kosthold som ikke skaper inflammasjon i kroppen.

Dette kan du gjøre selv:

Unngå sukker og unødvendige karbohydrater

Her er noen tips for å komme i gang med dette.

Spis mye nøtter, grønnsaker og bær

Fokuser på de som er rike på antioksidanter som valnøtter, blåbær, jordbær, bringebær, tranebær, artisjokk, tomater, grønnkål og brokkoli for å nevne noen.

Få nok mosjon

Her er noen tips for å komme i gang og holde motivasjonen oppe!

Stress ned

Her er noen tips for å få fram flyten i hverdagene.

Statiner

Til slutt vil jeg rette en «kritisk pekefinger» mot det mest brukte legemiddelet mot hjertesykdom; Statiner.

Jeg møter ofte personer som har noe forhøyet kolesterol i forhold til det som er anbefalt og som av den grunn blir anbefalt statiner for å få ned kolesterolet. Vi som lever med diabetes vet også godt at det i seg selv øker risiko for hjerte- og karsykdom. Vi stoler på at legen vet best og går kanskje i gang med kolesterolsenkende medikamenter (statiner). Men jeg mener vi først må sette oss inn i hva det faktisk innebærer!

Hva er statiner

Statiner er en gruppe legemidler som alle har til hensikt å redusere det ”farlige” LDL kolesterolet. Dette legemiddelet hemmer produksjonen av kolesteol i kroppen slik at det totale kolesterolet går ned. Andre type fettstoffer (triglyserider) faller også ved bruk av statiner.

Bruk av statiner er en livslang behandling. Du blir ikke tatt av legemiddelet når nivåene er bra, fordi kolesteolet vil da kunne øke igjen.

Forebyggende medisin?

Det har vært drevet til dels aggressiv skremselspropaganda rundt farene ved forhøyet kolesteol i USA hvor statiner fremheves som livsforlengende medisin.

Det finnes ingen bevis på at statiner forlenger livet, likevel får mange det som en slags forebyggende medisin for et noe forhøyet kolesterol.

I tillegg kan denne medisinen gi feilaktig inntrykk av du kan fortsette å leve, veie og spise nøyaktig som før bare du tar statinene dine slik at kolesterolet holder seg nede!

Det antas at hele 2 av 3 voksne nordmenn har forhøyet kolesterol, og over en halv million (ca 10% av befolkningen) og over 40 % av alle voksne over 65 år bruker statiner for å få ned kolesterolet.

Statiner er blant de mest brukte legemidler i den vestlige verden. Bare i Norge brukte vi statiner til en verdi av over 450 millioner kroner i 2013. Og  forbruket har økt med 47 % siden 2004. (Kilde: Reseptregisteret).

Fra flere hold blir det reist tvil rundt hensiktsmessigheten av å bruke statiner. Og det påpekes at forekomsten av og dødeligheten forbundet med hjerte- og karsykdommer ikke er blitt redusert mer enn nedgangen i forbruket av tobakk og transfett skulle tilsi.

Mye penger er på spill!

Produksjon og salg av statiner er blant de mest lukerative  innen legemiddelindustrien – med en gevinst på rundt $ 20 billioner pr år.

Nyere studier viser at vi skal være forsiktige med statiner

En Japansk studie fra 2015 viser at statiner faktisk kan øke risikoen for hjertesykdom og anbefaler en revisjon av anbefalningene om å ta statiner. Sitat fra studien:

Thus, the epidemic of heart failure and atherosclerosis that plagues the modern world may paradoxically be aggravated by the pervasive use of statin drugs. We propose that current statin treatment guidelines be critically reevaluated.

En Irsk studie fra 2013 påpeker helserisikoen ved å ta statiner som forebyggende medisin:

There is a categorical lack of clinical evidence to support the use of statin therapy in primary prevention. Not only is there a dearth of evidence for primary cardiovascular protection, there is ample evidence to show that statins actually augment cardiovascular risk in women, patients with Diabetes Mellitus and in the young.

 The only statin benefit that has actually been demonstrated is in middle aged men with coronary heart disease.

Den samme studien peker også på hvordan produsentene av statiner har holdt tilbake og skjult informasjon om uheldige bivirkninger fra offentligheten.

 

Hva gjør du så hvis legen din anbefaler deg å ta statiner fordi du har for høyt kolesterol? Da anbefaler jeg deg å følge rådet til Jeremy Howick Phd fra den geniale boken «Doctor You»:

Still disse spørsmålene til legen din:

1. Hva vil skje hvis jeg ikke tar statiner?
2. Hva vil skje hvis jeg tar statiner? Hva vil være min risiko for å utvikle hjerteinnfarkt eller slag hvis jeg tar statiner – i absolutte tall (forskningsbasert).
3. Hva er sannsynlige bivirkninger av statiner?
4. Jeg har lest/hørt om hvordan bevisene for virkningene av statiner har vært partiske (ikke nøytrale). Kan det også gjelde de bevisene du siterer til meg nå?

Det er sjelden noen absolutte riktige eller gale svar, og denne dialiogen med legen kan hjelpe deg til å ta en mer informert beslutning.

Konklusjon

Vi skal følge med på kolesterolet vårt.

En sunn livsstil er positivt for helsen vår på alle måter. Og en lavkarbo livsstil er bra for helsa fordi vi spiser ren mat og grønnsaker som er fulle av næring.

Vi skal likevel følge med på kolesterolet, ihvertfall dersom du har en familiehistorie med høyt LDL kolesterol. Følg tipsene jeg har beskrevet over.

Et annet tips er å variere fettkildene. På lavkarbo kosthold spiser vi mye fett, så pass på at fettet kommer fra ulike kilder – ikke kun fra smør, fløte, svin og storfe og annet mettet fett.

Enumettede og flerumettede fettkilder må vi også ty til. Dette kan være: Olivenolje, nøtter, frø og avokado.

Og sørg for å få i deg nok omega 3 ved blant annet å spise fet fisk som makrell, sardiner og laks – gjerne flere ganger i uka.

Til slutt vil jeg påpeke at jeg ikke er lege og det jeg skriver her er basert på hva jeg har lest i bøker og fått med meg fra andre steder. Jeg er en helsecoach og en (evig) student innen ernæring som har blitt ganske god på å søke fram og lese forskningsresultater. Jeg har lagt inn en rekke kildehenvisninger (linker i teksten) og vil anbefale deg å lese dem og søke opp informasjon selv. Legg gjerne inn linker til artikler, forskning, diskusjoner som er relevante under her. Og er det fortsatt noe du lurer på rundt kolesterol så skriv det inn under her eller send meg en melding. Det er sikkert flere som lurer på det samme som deg! 😀