Har du lagt på deg uten å helt forstå hvorfor? Eller har du vanskeligheter med å gå ned i vekt?

Det vanlige synet på overvekt er fortsatt at man spiser for mye og/eller trener for lite. Vi hører fortsatt at vi må ha et større forbruk enn inntak av kalorier for å gå ned i vekt.

Denne påstanden fungerer ikke i praksis. Ihvertfall ikke for veldig mange! Teorien ignorerer nemlig en helt avgjørende faktor; hormonene!

Hormonene i kroppen din kan få deg til å gå opp i vekt, eller de kan hjelpe deg å gå ned i vekt!

I denne bloggen vil du finne ut:

• Hvorfor insulin spiller en avgjørende rolle for vekta
• Om du er insulinresistent
• Hva du kan gjøre for å øke insulinsensitivitet, minske behovet for insulin og dermed få riktig vekt.

Insulinets rolle

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen hvis oppgave er å transportere sukker (glukose) fra blodet og inn i cellene slik at det kan benyttes som energi. Insulinet er et svært dominant hormon som alltid jobber alene i kroppen. Det vil si at når insulin jobber med metabolismen vil ikke mindre hormon som østrogen, progesteron og testosteron bli balansert, ei heller vil fettforbrenning finne sted.

Insulin kan føre til vektøkning når det er mye av det tilstede, og vektnedgang når det ikke er tilstede.

Det er ikke for ingenting at insulin blir kalt fettlagringshormonet. Når du har mye insulin fører det til fettlagring, spesielt rundt magen. Vi blir også sultne av å ha insulinet florerende. Det gjør blodsukkeret ustabilt og dette signaliserer til hjernen at vi skal spise for å komme i blodsukkerbalanse.

Metabolsk syndrom

Metabolsk syndrom er et samlebegrep av flere risikofaktorer som til sammen kan føre til alvorlig sykdom.

Det rammer oftest kvinner over 40 år med symptomer som vektøkning, vanskelig å gå ned i vekt, høyt blodtrykk, ugunstig kolesterol, inflammasjoner og høye insulinverdier, også kalt insulinresistens.

Genene spiller naturligvis også inn her og noen vil være mer disponerte for å utvikle metabolsk syndrom enn andre.

Hva er Insulinresistens?

Insulinresistens er det motsatte av insulinfølsomhet.

Insulinresistens vil si at cellene ikke lenger er like «villige» til å åpne for å ta imot sukkeret/næringen som insulinet frakter fra blodbanen. Cellene er resistente eller «døve» for insulinet og det må dermed stadig mer insulin til for å få fore cellene med næring.

Kroppen svarer med økt produksjon av insulin eller en må injisere økt mengde insulin for å få ned blodsukkeret og mette cellene.

Dette skaper en ubalanse i hele næringsomsettingen (metabolismen) og vi får en tilstand av både for høyt blodsukker, mye insulin og celler som likevel sulter. Situasjonen med næringsfattige celler og mye insulin gjør oss sultne! I tillegg fører insulinet til fettlagring (sukkeret omgjøres til fett) OG samtidig er all fettforbrenning skrudd av (fordi insulin er tilstede).  Snakk om «ond sirkel»!

Symptomer på at du er insulinresistent:

1. Fedme rundt magen, – som du ikke får av uansett hvor mange situps du tar.
2. Vekten står stille selv om du spiser sunt og trener.
3. Du trenger karbohydrater for å holde humøret og energien oppe.
4. Trøtt og sliten etter måltider.
5. Vanskelig å konsentrere seg og holde fokus – særlig når du ikke spiser.
6. Dårligere syn, spesielt på kvelden.
7. Ikke fornøyd etter et måltid før du har fått noe søtt.
8. Du må opp om natten for å tisse.
9. Oppblåst mage på slutten av dagen eller etter måltid. Du starter dagen med en flat mage og så blir den større og større utover dagen eller etter måltid.

Insulinresistens øker vekta og/ eller stopper deg fra å gå ned i vekt!

Få ned insulinbehovet

Insulinresistens er også noe som øker etterhvert som vi blir eldre.

Når vi er avhengig av sukker for energi og stadig spiser mat som krever store mengder insulin så vil kroppen etterhvert bli mindre og mindre sensitiv på insulinet. Og jo flere blodsukkertopper vi har i løpet av dagen, jo mindre sensitive blir vi til insulin. (Kenneth Ford Phd, 2018).

En stadig tilstedeværelse av karbohydrater gir en stadig tilstedeværelse av insulin. Og vi får aldri tilgang på fettreservene. Tvert imot så øker fettreservene i takt med vår insulinresistens.

Et logisk, men kjedelig faktum!

Fra evolusjonens side var vi tilpasset en livsstil der vi vekslet mellom å forbrenne karbohydrater og fett for energi, avhengig av sesonger og hvilken mat vi hadde tilgjengelig.

En t-skje er nok!

Vi trenger bare EN t-skje sukker tilgjengelig i kroppen til enhver tid. Det er nok til å holde et stabilt blodsukker på rundt 5 mmol/l . Og du trenger ikke engang spise det sukkeret, for kroppen produserer det helt fint fra maten du spiser (lever produserer sukker fra protein og fett).

Hvordan øke insulinsensitivitet og minske behovet for insulin betraktelig:

1. Kutt ned på sukker og karbohydrater. Karbohydrater i form av sukker og stivelse (f.eks brød, ris, pasta, poteter) omdannes til sukker i tarmen og trenger mye insulin for å fraktes fra blodet og ut i cellene.
2. Mosjoner jevnlig. Roligere form for mosjon minst 30 min daglig (f.eks spasertur / yoga) og mer intens trening der du får opp hjertepumpa litt 1 – 2 timer pr. uke (f.eks danse/ løpe)
3. Fett trenger ikke insulin for å bli benyttet som energi. I tillegg sørger fettet for et forsinket opptak av sukkeret fra karbohydratene inn i blodet. Fettet buffrer rett og slett for insulinet og gir et mer stabilt blodsukker. Velg rene og naturlige fettkilder fra både planter (avokado, oliven, kokos, frø og nøtter) og fra dyreriket (fet fisk, rent storfekjøtt fra gressbeitende dyr, fete meieriprodukter).
4. For mye protein trigger også insulin. Ideell mengde protein er 0,8 – 1,5 gr pr kg kroppsvekt pr dag avhengig av alder og fysisk aktivitet. Hver og en må finne frem til sin ideelle mengde protein. Få en behovskartlegging HER.
5. Unngå tilsettingsstoffer og smaksforsterkere som blant annet MSG/ E621 som øker insulinet med opp til 200% (Dr Berg 2018). Halv- og helfabrikkert mat og hurtigmat er tilsatt sukker og andre konserveringsmidler i tillegg til smaksforsterkere. Spis ren og hel mat!
6. Stress øker produksjonen av et hormon som heter kortisol, Det har mange negative effekter på kroppen når det er utløst over tid. Blant annet øker det nivået av insulin og fettlagring. Lær deg metoder for å håndtere stress på en god måte.
7. For hyppige måltider gjennom dagen vil også gjøre insulinnivået høyere. For hver gang du spiser så trenger du insulin. Så å sikte mot måltider 2-3 ganger istedenfor 5-6 ganger i løpet av dagen kan hjelpe deg å få ned insulinnivået og øke insulinsensitivitet. Det vil gi deg et mer normalt og stabilt blodsukker.

PS! For alle punktene over gjelder individuelle forskjeller. Alder, aktivitetsnivå og din kropps unike sammensetning virker inn og påvirker hva som er riktig for deg.

Derfor må vi forandre på nåværende behandlingsmetode ved diabetes!

Vil du ha mindre fokus på diabetes og mer på det som gir glede?

Desverre er det ofte stor avstand mellom det vi (vet vi) burde gjøre, og det vi faktisk gjør!

Derfor får mange gradvis dårligere helse helt til sykdom er et faktum.

Men ikke du!

Du aksepterer at livsstilsendring er utfordrende og velger å ta imot hjelp. På den måten tar du de riktige justeringene med en gang og får resultater. Du motiveres og drives videre. Og din helsecoach vet hvilke tilpasninger som er riktige for unike deg.

Din helsecoach

• har tro på deg og holder deg ansvarlig i forhold til de målene du har satt.
• gir deg akkurat den hjelpen og støtten du trenger.
• følger deg opp og heier på deg helt over målstreken.

Jeg brenner for diabetes og sørger for å ha «up to date» kunnskap som tilpasses ditt unike behov.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan jeg kan hjelpe deg mot en livsstil du elsker; med et stabilt blodsukker, en vekt du trives med og en enklere og friskere hverdag!