Aldri fri
Det kan være tøft å leve med diabetes. Det er en tilstand du har hengende over deg 24 timer i døgnet, uansett om det er julaften eller en vanlig mandag. Du får aldri fri fra diabetes.
I tillegg er det mye uvitenhet, misforståelser og myter. Folk vet generelt lite om sykdommen. Noen tror kanskje du er sykere enn det du er. I tillegg er informasjonen vi får fra helsemyndighetene ofte skremmende og frastøtende med sine prognoser for de som ikke lever ”riktig” i forhold til sykdommens krav.
Jeg visste lite om diabetes når min sønn fikk diagnosen. Jeg ble kjemperedd og veldig trist når jeg hørte hva legene fortalte og leste i brosjyrene vi fikk fra sykehuset. Les mer om vår historie her.
Blodsukkeret sjekkes før lavkarbo knekkebrød inntas til kveldsmat (se mine oppskrifter). Ofte trenger han ikke sette insulin til denne kveldsmaten.
Tre å senere vet jeg så mye mer om hva sønnen min, og dermed hele familien, lever med. Jeg forstår at Espen helst vil være som 13 åringer flest. Ja, han må nesten alltid ha med seg medisinveska si når han er på farta, men det hindrer han ikke. Diabetesen har blitt en naturlig og integrert del av livet vårt. Noe vi ikke tenker så mye over lenger, men som vi likevel tar nødvendig hensyn til.
Eie tilstanden
Blodsukkeret sjekkes nå raskt. Jeg har tatt tiden og Espen gjør det på under 15 sekunder 🙂 Han vet stort sett selv hvor mye karbohydrater det er i ulik mat, samt hvor mye insulin han må sette. Han vet også hva han kan spise for å slippe å sette noe særlig insulin til måltidet, og dermed ikke trenge å tenke på om blodsukkeret blir for høyt eller lavt. Jeg synes vi har gjort en god jobb internt i familien. Men det går selvfølgelig opp og ned. Som folk flest har også vi mindre gode dager eller perioder. Diabetes eller ei – vi har alle våre utfordringer.
Jeg tror vi alle kan velge HVA vi skal fokusere på og legge energien i. Hvordan velger du å se på deg selv? Betrakter du deg selv som syk fordi du har diabetes? Da vil de rundt deg gjøre det samme.
Vi var opptatt av at Espen ikke skulle bli den ”syke gutten” eller ”han med diabetes”. Vi valgte derfor å ikke kalle diabetes for en sykdom, men heller en ”tilstand”. Du må ta hensyn og leve etter de reglene som gjelder for den tilstanden, men du går ikke rundt og er syk hele tiden.
Intoleranse mot karbohydrater
Frisk frukt på spyd gjør godt på en aktiv dag!
Vi valgte å se på diabetes som en type intoleranse mot karbohydrater. Akkurat som vi kan oppleve symptomer når vi inntar spesifikke matvarer (som for eksempel melk, egg, gluten) eller utsettes for husdyr, pollen etc. Du trenger ikke være allergisk for å oppleve en kroppslig reaksjon. En person med diabetes håndterer ikke karbohydratrik kost på en god måte fordi han ikke produserer insulin (type1) eller ikke nyttegjør seg insulinen så godt (type 2). Derfor må en med diabetes kontrollere sitt inntak av karbohydrater.
Jeg tenker at hvis vi velger denne vinklingen så er det en mer ressurssterk måte å se det på. Hvis du er allergisk mot melk, ja så kan du ikke spise bløtkaken som serveres på bursdagen. Har du diabetes så vet du at den kaken inneholder mye karbohydrater og du har da valget: Enten må du sette insulin for å gjøre kroppen din i stand til å ta imot alle karbohydratene, eller du velger å takke nei til kaken.
Uansett må vi stå for det valget vi tar. Velger du å unne deg kaken så skal du gjøre det med god samvittighet og nyte hver bit. Velger du å stå imot så er det også helt greit! Vi må få bort aspektet om straff/belønning rundt mat. Det fører ikke noe godt med seg.
Vi kan unne oss noe godt fordi vi vil kose oss, ikke fordi vi ”fortjener” det eller fordi «de andre» spiser det.
Diabetes ingen hindring!
Jeg tenker at uansett om du velger å ha et strengt forhold til karbohydrater eller ikke; det viktigste er at tilstanden ikke får et for stort fokus i livet. Du har den alltid med deg, ja, men du trenger ikke gi den mer oppmeksomhet enn du må likevel. Og etterhvert som du etablerer gode vaner rundt blodsukkerregulering og kontroll så blir det en integrert del av livet. Livet skal leves og vi skal fortsatt være med på aktiviteter og det vi interesserer oss for. Diabetes er ingen hindring!
Hva synes du om vår innfallsvinkel til livet med diabetes?
Vi lever nesten som før vi fikk diabetes. Den største forandringen er i kosten.
Hei! Vår sønn på 4 år fikk diagnosenfor to uker siden, å livet mitt føles helt snnerledes nå. Jeg er redd, redd for barnet mitt, redd for at han skal gå glipp av ting. Å fått en skikkelig dødsangst! Når jeg nå leste dette, fikk jeg litt håp, øott håp om at livet vil bli som det var før diagnosen. Takk.
Hei Christina,
Beklager sent svar – trodde jeg hadde skrevet tilbake til deg for lengst!
Takk for din tilbakemelding. Det er akkurat det håpet og mulighetene jeg ønsker å formidle med denne nettsiden og det fellesskapet vi bygger opp. Følg oss gjerne også på Facebook og i gruppen der som heter «Diabetes i familien, leve godt med stabilt blodsukker»
Nå har det gått noe tid etter sjokkbeskjeden kom, og jeg håper ting har begynt å normalisere seg og at gutten din har det bra. Vi kan gjerne ta en prat utenfor «offentligheten» om du vil?
Ønsker deg og dine en god sommer!
Hilsen Guro