Utsetter du?

Vil du ha et stabilt blodsukker, jevn energi og sove godt om natten?

Vil du slippe å engste deg så mye for om langtidskomplikasjoner skal ramme deg i fremtiden?

Men er du samtidig en av dem som trenger en «høygaffel i rompa» før du gjør endringer? 😉

Det komfortable kan fort bli ukomfortabelt

Vi mennesker utsetter og utsetter – kanskje helt til det er for sent! Vi er late, går helst for de enkle løsningene og trives best med Status quo – SELV OM det ikke gagner helsa vår!

Vil du virkelig vente helt til du må amputere tær, får nyresvikt eller til sønnen din går inn i koma i løpet av natten pga for lavt bls.??

NEI – vi vil ikke bli en av dem!!

Men mange venter likevel for lenge!

Hvert år dør 2 av 100 nordmenn som direkte konsekvensav diabetes – og halvparten av disse er under 70 år!

Nyere forskning viser også at overraskende mange unge med DT1 dør tidlig! Her er dødeligheten 5 ganger så stor som blant unge forøvrig! Det trengs mer kontroll med sykdommen hevder forskerne bak denne studien.

Det kan vi vel bare si oss enige i!

Helsevesenet innrømmer!

For litt siden fortalte en diabetesmamma som sitter i en evalueringsgruppe for behandlingen av DT1 i Norge, at selv helsepersonell som jobber med diabetespasienter til daglig innrømmer at dagens behandling ikke fungerer godt nok. Det kommer frem på flere måter; ikke bare på langtidsblodsukkeret som ligger for høyt, men også på antallet innleggelser som følge av komplikasjoner, de mange som får psykiske utfordringer, og det økende antallet overvektige.

Kun 7% av de som lever med diabetes oppnår behandlingsmålene! (Kilde: helsedirektoratet). Alt dette, og mer til er tegn på at vi ikke har god nok kontroll!

Vi møter et komplekst problem på en alt for ensidig måte. Vi kan ikke bare tenke medisiner og teknisk utstyr! Vi må tenke egenkjærlighet, omsorg for egen kropp, endring av kosthold og livsstil samt gode vaner og rutiner i hverdagen.

Her kan sikkert du supplere også!? Hva tenker du kan bli bedre i dagens behandling av diabetes? Skriv det inn under her!

Toppen av galskap…

Vi VET at dersom vi tar god kontroll på sykdommen kan vi hindre komplikasjoner!

Og det ER ikke bare å spise som før og sette rett mengde insulin – Ihverrtfall ikke hvis du spiser som gjennomsnittsnordmannen hvor rundt 60% av total mengde næring kommer fra karbohydrater. Vi klarer ikke å unngå store svinginger i blodsukkeret og å måtte sette store doser med insulin på dette kostholdet!

Det er som Albert Einstein sa:

Toppen av galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente et annet resultat.

Er du ikke fornøyd med det resultatet du får av nåværende behandling og livsstil? Gjør en endring! Ikke sitt og vent!

Vit at selv om du følger de rådene du får av helsepersonell til punkt og prikke så er det ikke sikkert det er det riktige for deg. Bare DU vet hva som er den beste løsningen for deg. Du har svaret inne i deg selv, du må bare finne frem til det.

Prøv deg fram! Og ta gjerne kontakt med meg hvis du vil ha hjelp eller en å sparre med.

Trygghet, sikkerhet, forutsigbarhet – og mer sjelefred!

Vi har vært gjennom dette. Og det er jeg så takknemlig for!

Vi sover om natten. Espens blodsukker er stort sett jevnt. Han føler mer frihet, og har lært mye om sin egen kropp.  Han vet godt hvilken mat som er bra for ham og hva som er mindre bra, og han er ikke lenger redd for å «ta i ett tak» på kjøkkenet. Dette vil han ta med seg inn i voksenlivet.

Klart vi var i tvil! Men vi valgte å stole på magefølelsen og satt i gang. Resultatet er et stort sett like harmonisk liv nå som før vi fikk diabetesen. Vi har kanskje også blitt enda tettere knyttet sammen som familie pga dette felles prosjektet.

Å gå i gang med endringer føles kanskje stort og drastisk. Men diabetes ER en stor og dramatisk tilstand! Så behandlingen må bli tilsvarende – ihvertfall i starten. Så kommer roen og harmonien etterhvert. Og skuldrene senkes.

Tekniske hjelpemidler skal vi ha det beste av – men det alene er IKKE nok! Vi må også se på hva vi spiser og hvordan vi lever.

Del med oss:

Hva tenker du kan bli bedre i dagens behandling av diabetes? Og hva er viktigst å gjøre for å få best og lengst mulig liv med diabetes?