Om å være sitt eget laboratorie!

Et kjapt googlesøk på lavkarbo gir over 600 000 treff! Det sier noe om interessen for temaet. Forrige uke kom Dagbladet ut med overskriften: «Advarer mot lavkarbo: Kan forkorte livet med fire år sier forskere.» Noen uker før det kunne du lese om «OL gull på lavkarbo» eller «Knallgod lavkarbo».

Det er ikke lett å bli klok på det man leser i media. Den ene uken redder du livet ditt på lavkarbo og den andre uken dør du av det!

Jeg må stadig minne meg selv på at media ikke er noe rådgivningsorgan ift ernæring. De slenger seg på det som skaper overskrifter! Derfor må vi som lesere være kritiske, og faktisk ikke forvente at det er god hold i alt det media skriver. Men sånn tenker du kanskje allerede?

Påfallende feil

Jeg har lyst til å kommentere den undersøkelsen som Dagbladet henviser til den 26. august  fordi den inneholder påfallende feil.

Målet mitt med dette er å gjøre deg oppmerksom på at selv forskning som er gjort av profesjonelle ikke alltid er like gyldig/objektiv. Derfor er det lurt å alltid lese gjennom selve forskningsrapporten istedenfor å tro på den tolkningen media gir.

Studien, «Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta – analysis»   ble først publisert i The Lancet 16 august. Den skapte mange reaksjoner i USA pga måten forskere har sammenlignet data på, for så å lage sammenhenger mellom funnene. Kort fortalt er konklusjonen i studien er at de som spiser mest karbohydrater og de som spiser minst karbohydrater kan forkorte livet med 4 år. Den laveste risikoen var hos de der 50-55% av daglig energiinntak besto av karbohydrater. I studien kaller de også et kosthold som består av mindre enn 200 gram med karbohydrater for lavkarbo.

Denne studien henger rett og slett ikke helt «på greip»!

Studien har brukt data fra 6 tidligere studier og 15000 mennesker ble fulgt opp i 25 år i gjennomsnitt. Ved 3 anledninger i løpet av denne tiden ble deltakerne bedt om å svare på 66 spørsmål om hva de hadde spist og hvor mye, fordelt på matvaregrupper og posjonsstørrelser. Det gikk mellom 2 og 6 år mellom hver gang deltakerne ble spurt om hva de hadde spist, og det var ingen fysiske møter mellom forskerne og deltakerne i undersøkelsen.

Husker du hva du spiste i fjor? Det gjør ikke jeg. Jeg husker såvidt hva jeg spiste i går!

De har altså samlet inn store datamengder og så laget sammenhenger mellom de ulike dataene. En undersøkelse som dette kan ikke unngå å ha store feilmarginer!

Dette er en såkalt epidemiologisk undersøkelse som har forsøkt å finne årsakssammenhenger i store befolkningsgrupper.

Hva gjør forskning troverdig?

Den type studier som er mest pålitelige er randomiserte kontrollerte studier, for å undersøke effekt av en bestemt behandling etc. I denne type studier skal du ha to grupper, en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe – og det skal være tilfeldig fordeling av testdeltakerne mellom de to gruppene. På denne måten sikrer du at gruppene er likest mulig før behandlingen starter. Det er forskjellene mellom gruppene etter at behandlingen/forskningsprosjektet er over som sier noe om effekten av det det det forskes på (hypotesen).

En interessant randomisert kontrollert studie kunne vært en lavkarbogruppe, en lavfettgruppe og en kontrollgruppe (hvor de kan spise hva de vil) for å se over tid hvilket kosthold som gir best helse. Men denne type undersøkelser er veldig ressurskrevende og vi ser dem derfor sjelden.

Sånn fungerer det «over here»!

Det er dyrt å drive forskning og det påvirker ofte hva som blir forsket på. Her i USA er det desverre ofte legemiddelfirmaene som finansierer helseforskningen –   og de igangsetter sjelden undersøkelser hvis ikke det er for å fronte et nytt medikament etc.  Og hvilket legemiddelfirma er interessert i å støtte en randomissert kontrollert studie over flere år som i tillegg kan bevise at du ikke trenger medisiner for å bli frisk? Det skjer neppe! Denne type forskning må finansieres av en organisasjon, privatpersoner e.l slik forholdene er her i USA.

Den studien som jeg omtaler over, og som er gjengitt i Dagbladet, er faktisk finansiert av National Institutes of Health som er et organ under amerikanske myndigheter. Men de som kjenner litt til den politiske strukturen i USA vet at den ikke nødvendigvis er objektiv likevel. Her i USA er det mange kommersielle aktører som beveger seg i politikken.

Vi trenger flere studier som ser på sammenhengen mellom det vi spiser og helsa vår på lang sikt. Men det må foregå på ordentlig måte, slik at vi kan stole på resultatene!

Nå i høst settes det i gang en større studie på lavkarbo for diabetes type 1 i Sverige. Den blir det spennende å følge framover. Men også her hjemme vil jeg anbefale å undersøke datagrunnlaget, hvem som står bak undersøkelsen og å lese selve rapporten selv og ikke bare medias gjengivelse av den.

Du – ditt eget laboratorie og forskningsprosjekt

Vi må ta ansvar for egen helse! Satt på spissen mener jeg vi må være våre egne leger, laboratorier og forskningsprosjekt.

Man kommer langt med å prøve seg fram og lytte til kroppens signaler. Når vi fokuserer på å hjelpe kroppen til å lege seg selv vil det ta lenger tid, for det finnes desverre ingen «quick fix».  Mange tar imot medisiner fordi de ikke har tålmodighet eller tro på at de kan finne ut av problemet på annen måte. (PS nå snakker jeg ikke om akuttmedisin, men om plager eller symptomer som kan være hormonelle, knyttet til fordøyelsen, diffuse autoimmune tilstander og såkalte livsstilssykdommer).

Ved å prøve seg fram og «lytte» til kroppens signaler finner du ut hvilken mat din kropp fungerer best på – du kjenner det på energien, du merker det på blodsukkeret, – på forbrenningen, – på søvnen, – på huden, – på humøret – og da vet du at du gjør noe riktig!

Jeg sier ikke at det er enkelt, – og i tillegg er dette noe som forandrer seg over tid. Vanlig eksempel på dette er melk og kornprodukter som mange opplever at ikke fungerer så godt i magen lenger etter fylte 30-40 år.

Norske helsemyndigheters kostholdsråd er, ifølge dem selv, myntet på friske mennesker som mosjonerer nok. Det er kanskje riktig for deg å følge disse rådene. Men jeg vil likevel anbefale deg å undersøke litt på egenhånd – spesielt når det kommer til rådet om å at vi skal spise så magert og at vi skal bruke planteoljer i matlagingen.

Det jeg likevel er mest opptatt av er at vi som har diabetes eller andre utfordrende helsetilstander kanskje har bedre av å ikke følge kostholdsrådene fra myndighetene! Dersom vi spiser så mye karbohydrater som de anbefaler (45 – 55 % av daglig energiinntak) så vil dette være en stor belastning for blodsukkeret vårt. Og dette gjelder selv om du spiser grove kornprodukter. Stivelse er stivelse uansett type korn, det blir like fullt omgjort til sukker gjennom fordøyelsen.

Ta kontakt hvis du vil ha hjelp til å gjøre livet med diabetes enklere og friskere. Som sertifisert helsecoach med lang erfaring med diabetes kan jeg hjelpe deg til en enklere hverdag.

Gjør det som er best for deg og din familie

Kostholdet må tilpasses deg og din families situasjon og livsstil. Det er ikke noe «one size fits all»!

Føler du deg vel, sover godt og har mye energi så gjør du noe riktig! I tillegg kan du ta noen blodprøver en gang i blant for å sjekke at vitaminlagre, triglyserider, hormonbalanse og kolesterolet er der det skal være. Og er ikke blodprøvene innenfor ønskede verdier så vil jeg anbefale deg å forsøke å finne ut om det er noe du kan gjøre selv, med kostholdet, livsstilen, kosttilskudd eller andre naturlige metoder. For mye av de medisinene vi tilbys vil aldri gjøre oss friske, de vil kun dempe symptomer.

Livsstil for en hel familie

Vi har redusert karbohydratene, kuttet ut alt av lettprodukter og spiser generelt mye renere og mindre bearbeidet mat. Dette var ikke gjort over natten, men ingen i familien angrer på at vi gikk i gang med endringsprosjektet. Nå går det meste av seg selv fordi nye vaner og rutiner er innarbeidet.

Hele familien er sunne og friske og trives på dette kostholdet. I tillegg har det gjort livet med diabetes enklere, tryggere og mer forutsigbart. Vi opplever mer helse og frihet i form av god søvn (sjelden oppe om natten for å korrigere sønnens blodsukker), god energi og overskudd, lite frykt for langtidskomplikasjoner, og sønnen min har mer frihet til å farte uten at vi foreldre trenger å bekymre oss for blodsukkeret hans.

Ta snarveien

Få noen av våre favorittoppskrifter! Alle oppskriftene jeg deler anbefales av familiens mest kresne, nemlig barna!

Bli med på en sunn og helsebringende livsstil du også!