Vi vet alle at trening er bra for oss. Og hvis du har diabetes får du tutet ørene ekstra fulle av akkurat dette! 🙂
Trening er dessverre forbundet med dårlig samvittighet for mange. Å starte å trene er et av de vanligste nyttårsfortsetterne, og hvert år fylles treningssentrene opp i januar, før det blir god plass der igjen i mars. Trening gir for mange assosiasjoner til ”Jeg MÅ trene!” eller ”No pain, no gain!”. Den typen tanker får ikke frem treningsgleden ihvertfall! Og når vi ikke følger opp det treningsregimet vi har lagt opp til så føler vi at vi mislykkes. Dette må vi bort fra!
Finn den formen DU trives med.
Kroppen er skapt for bevegelse, og den takker deg med å produsere lykkehormoner, som endorfiner og serotonin når den får bevege seg. Fysisk aktivitet gjør kroppen mer insulinsensitiv. I tillegg styrker vi hjerte, lunger, muskulatur, selvfølelse og selvtillit når vi kommer oss ut av hodet og inn i armer og bein.
Så hvis du ikke liker å trene, så LA VÆR – isteden kan du helt enkelt bevege kroppen på en måte som føles GODT. Hver og en må finne sin form. Noen liker spaserturer, andre tar en sykkeltur eller tester ut rollerblades. Dans, yoga, karate eller tennis er alle supre former for bevegelse. Å vaske huset eller leke med barna telles også. 🙂
Ikke ha skyldfølelse for at du ikke trives på treningsstudioet, eller dårlig samvittighet for at du ikke gjennomførte treningsplanen denne gangen heller. Finn den formen for bevegelse som du trives med å gjøre – også når du er sliten eller lei.
Hvilken betydning har bevegelse på blodsukkeret?
All form for bevegelse har positiv effekt på blodsukkeret. Det er påvist en sammenheng mellom insulinresistens og overvekt. Ved insulinresistens virker ikke insulinen så godt som den skal i kroppen. Dette fører til at sukkeret ikke fraktes inn i cellene for å kunne utnyttes som energi og heller blir lagret som fett. Når du trener gjør det kroppen din mer sensitiv for insulin. Det betyr at du trenger mindre insulin for å frakte lik mengde sukker inn i cellene slik at det kan utnyttes som energi.
Noen liker å løpe
Å danse føles frigjørende!
Trening som reduserer stress
Noen trives godt med høyintensistestrening og kjenner at kroppen kommer i balanse av det. Andre blir stresset av den type trening, og må finne mer rolige former. Vi skal få overskudd og føle glede når vi har trent.
Hard trening kan øke kroppens produksjon av stresshormonet kortisol og vi ønsker ikke å ha høye nivåer av dette hormonet i kroppen over tid. Stressresponsen gir uheldige konsekvenser på sikt fordi det blant annet bremser immunforsvaret, gjør oss slitne, øker blodtrykket, gir redusert muskelmasse, setter ned forbrenningen og øker fettlagring. Med andre ord; det er mange gode grunner til å bruke trening for å redusere stress.
Vi har så mange stressorer i samfunnet vårt fra før, så trening trenger ikke å være en av dem.
Din mest hensiktsmessige treningsform forandrer seg også over tid. Etterhvert som vi blir eldre trenger ofte kroppen andre former for trening. Hver enkelt må både føle og prøve seg fram.
Tommelfingerregelen er: Kjenner du ikke at du får overskudd og økt energi en stund etter treningsøkta så skal du forsøke noe annet.
Downward facing dog i yoga
Yoga og pusteteknikk
Yoga er både mental og fysisk trening med lavere intensitet. Det gjør deg sterk og smidig, bevegelsene smører dine indre organer – og det er veldig bra for fordøyelsen. I yoga fokuseres det også på pusten. Ved å puste dypt og rolig ned i magen roes nervesystemet ned.
Et verktøy!
Mange, meg selv inkludert, opplever at yoga skaper en ro i kroppen samtidig som den fungerer som et verktøy for å få mye energi når du trenger det. Over tid utstyrer yoga deg med en effektiv metode som gjør at du kan skru av og på din energi. Du finner lettere AV- knappen og en behagelig hvilepuls når du trenger det og du kan booste kroppen med positiv, utholdende og løsningsfokusert energi når du trenger det.
Hvis du er ny for yoga må du huske at det tar litt tid å finne frem til roen, pusten og tilstedeværelsen. Bevegelsene i yoga kan også føles vanskelige og vonde i starten. Tålmodighet er et viktig stikkord her.
Du kan ta med deg pusteteknikken fra yoga/meditasjon inn i alle situasjoner.
Exercise – the big medicine
– Sier et gammelt indiansk ordtak. Det er også vitenskapelig dokumentert at fysisk aktivitet har positiv effekt mot lette til moderate depresjoner.
Personlig opplever jeg at trening gir både fysisk helse og mental ro og balanse. Det er ikke til å legge skjul på at det ofte er utfordrende å ha et barn med diabetes. Trening, og da spesielt yoga mobiliser kroppen til bedre å takle enhver utfordrende situasjon (jfr. avsnittet over om yoga som verktøy).
Trening og coaching
Jeg er utdannet treningsinstruktør i Norge og i USA, og tok i tillegg Yogainstruktørutdannelse for fire år siden. Jeg var faktisk akkurat ferdig med den da vi fikk diabetes i familien. Jeg er overbevist om at den sinnsroen som jeg lærte gjennom yogaen bidro til at jeg ble bedre rustet til å takle den enorme påkjenningen og utfordringen det var å få et sykt barn!
Konklusjonen må bli at i tillegg til å ha stor betydning for vår fysiske helse og trivsel, så er bevegelse også viktig for vår mentale tilstand. Derfor vil fysisk aktivitet tilpasset dine unike behov og ønsker kunne være et av temaene i coachingsamtaler med meg.